Løping

Mange sliter med å få tid til trening i en hektisk hverdag. Nettopp derfor er løping for mange den enkleste og mest tilgjengelige formen for fysisk aktivitet.Utøvere kan løpe hvor som helst og det er ikke minst gratis. De fleste personer får utbytte av bare 30 minutter med løping. Og derfor burde det også fint kunne la seg gjøre å skvise inn et par - tre økter i uka.

Det er ikke mye av utstyr som trengs for å kunne løpe. Et godt tips er iallefall å ha gode sko, tilpasset det området du trener i. Da minsker sjansen for skader, spesielt for legger og knær som er mest utsatt for belastningsskader. Hva man trenger av treningsutstyr ellers er smak og behag, men et godt tips er å finne noe man er komfortabel med og som gir god bevegelsesfrihet. Dersom man skulle få belastningsskader eller er redd for at dette skal utvikles, kan det være et tips å investere i knestøtte, lårbeskytter, leggbandasje eller andre hjelpemidler som støtter og strammer inn i området. Er man usikker på hvordan man skal teipe et utsatt område eller om man er i faresonen for å utvikle en skade, anbefales en tur til fysioterapeut.

En utrenet person bør begynne i et rolig tempo og satse på å bygge opp et relativt høyt volum, før han eller hun begynner å løpe fortere (øker intensiteten). På denne måten bygges det opp et solid treningsgrunnlag i kroppens bindevev, brusk, ben, sener og muskelfester, noe som vil forhindre skader og smerter, forebygge overtrening og gi et godt grunnlag for videre trening.

Løpere blir ofte rådet til å løpe på mykt underlag som grus og gress, og unngå asfalt. Dette mener jeg er feil dersom man iallefall trener mot maraton eller andre lange distanser. Jeg mener man heller burde råde løpere til å trene på det underlaget de skal konkurrere i eller trene på i framtiden, for så å holde seg til det. Asfalt innebærer det hardeste underlaget, og gir således den hardeste belastningen. Så lenge utøveren trener seg opp på asfalt, skal ikke dette være noe problem i det hele tatt. (Enkelte løpere konkurrerer i maraton på asfalt uten sko på bena.) 

Problemet begynner derimot når løperen er vant til å løpe på mykere underlag, og så begynner å utføre den samme treningsmengden på hardere underlag. Dette fører til at belastningen på diverse muskler, ledd, sener, for ikke å glemme skinnleggens beinhinne, blir langt større enn hva kroppen er vant til og kan tilpasse seg, noe som i sin tur fører til smerter og belastningsskader. Derfor skal de som trener være forsiktige når de går fra mykt til hardere underlag, og passe på å gjøre dette gradvis forsiktig. Det er ikke noe problem å gå rett fra hardt underlag til mykere, men å gå tilbake igjen, kan være ugunstig. 2-3 ukers trening på mykt underlag, bør bety 2-3 ukers gradvis tilvenning til hardere underlag igjen.

Den egenskapen det blir stilt størst krav til når du løper tre kilometer, kaller vi utholdenhet. Utholdenheten blir ofte definert som" organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid." Man skiller mellom aerob utholdenhet og anaerob utholdenhet, der sprintere trener anaerobt i større grad enn maratonløpere. Aerob utholdenhet "står for organismens evne til til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid." Anaerob utholdenhet vil si "organismens evne til å arbeide med svært høy intensitet over forholdsvis kort tid."

Utholdenhet er også noe vi har bruk for ellers i dagliglivet. Gjennom en lang og slitsom skole- eller arbeidsdag setter vi både den fyiske og den psykiske utholdenheten vår på prøve. God utholdenhet bidrar til å gi deg større overskudd i hverdagen. Gleden av turer i marka eller på fjellet og de opplevelsene du får, kan bli påvirket av om du har god nok utholdenhet. Om du må løpe til bussen, trikken eller toget en dag, får man også der erfare at det kan være nyttig å ha god utholdenhet.

Derfor er mitt råd til dere, kom dere ut for å løpe!